fredag 27. november 2009
Bruk av LMS i skulen
1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?
LMS egner seg greit i forhold til å "forberede" unge lærende. Men det er viktig å lære elevene at man kan bruke andre verktøy også. I LMS'ene er det forsåvidt gode muligheter for forskjellige ting, men enkeltstående nettapplikasjoner kan være enklere og bruke og kanske er bedre i funksjonalitet. Men som en portal inn i IKT-verdenen er LMS viktig, både for elever og lærere.
2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?
Om dette betyr at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene? Både ja og nei. Om en vurderer ja-siden, er det begrensninger i utstrekning og tilgang utenfra som kan tilsi en mer åpen løsning. Det betyr kanskje at LMS har for sterke begrensninger på nettopp det.
Om en vurderer nei-siden, er det trygghet og oversikt som kanskje er de viktigste faktorer. Trygghet på at det bare er de som har blitt gitt tilgang som har tilgang. Fra et lærer ståsted er det også trygt å vite at de forelesninger som er lagt ut, ikke spres for alle vinder.
Konklusjonen må bli at for å komme igang, å bli trygg i bruken av IKT, er LMS en trygg og god begynnelse. Neste fase kan være å utforske de etter hvert mange og gode gratis nettleserbaserte og klient baserte programvarer som finnes der ute.
Lærerutdanningen må vise veg
Hvis lærere skal bruke digitale verktøy er det viktig at de selv har følt at dette er nyttige verktøy. Derfor bør det være en selvfølge at digitale vertktøy brukes i lærerutdanningen.
Gruppe 2 sitt felles svar:
Lærerutdannelsen sin oppgave i forhold til å integrere digitale verktøy i skolen.
- Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.
I følge ITU viser det seg at når lærere bruker IKT, vil dette også smitte positivt over på elevene i bruken av IKT.
Som lærer er vi forpliktet å bruke digitale verktøy i alle fag, og derfor burde det vært en naturlig del av lærerutdannelsen.
- Hvordan kan vi forvente å utdanne digitalt kompentente lærere om vi ikke har integrert IKT i lærerutdannelsen?
Obligatorisk bruk av LMS i lærerutdannelsen kan være en måte å påvirke utviklinga i forhold til bruk av digitale verktøy skolen.
- Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
Lærerutdanninga må følge samfunnsutviklinga. I lærerutdanningen må man fra dag en følge tankegangen i LK06, der bruk av digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdigheten.
- Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
Obligatorisk bruk av LMS. Obligatorisk opplæring i ulike digitale verktøy
lørdag 21. november 2009
Lokalt planarbeid for digital kompetanse
__________________________________
Aftenposten (2000) IKT som spydspiss i skoleutvikling. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d173260.htm [Nedlasta 21. november 2009]
Flatene (2009) Flatene skule. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.flatene.no [Lasta ned 07.11.2009]
fredag 20. november 2009
Skilnad i definisjon på digital kompetanse
Søby - pyramide opp til haldningar
Erstad - ferdigheiter, kunnskap og haldning for mestring i det lærande samfunnet
Krumsvik - sjølbevisstheit og digital kompetanse, danning
Baltzersen - pyramide opp til digital danning
I tillegg burde ein ta med Karlsen og Wølner som fokuserar meir på verktydelen enn dei fire som var tema for oppgåva.
Aksept for elevane sin mediekultur i skulen
Eit anna døme er at elevane gjerne finn fram på You Tube til illustrerande klipp om dagens tema som gjerne er vel så god undervisning som den læraren kan prestere.
Konklusjonen som truleg ikkje er så overraskande i eit fag som DKL er at det nok er rom for å ta elevane sin mediekompetanse meir på alvor.
Læreplanen og digital kompetanse
Jeg har sett på hva det står om digitale kompetanse i læreplanen for matematikk. De aktuelle delene er klippet inn nedenfor. Her er digital kompetanse bare sett på som positive verktøy. Vi kan altså snakke om kreativ kompetanse. Dette er naturlig, fordi matematikk er et fag der det er vanskelig å se for seg at det kan strømme på med "uheldig" påvirkning slik som tilfellet kan være tilfellet i andre fag. Innenfor fag som samfunnsfag vil det være naturlig å ha en annen holding til digitale medier, men vi har så vidt jeg forstår generelt en tradisjon for å vurdere kreativ kompetanse høyt i Norge.
Utklipp om digitale verktøy fra læreplanen i Matematikk for 10. årstrinn:
bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design
utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur
ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy
lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst
Hvor applikasjonene ligger
Lagring av data på hver PC er heller ikke lurt da det er lite trolig at en får samme PC neste gang. Da er det fint med nettbaserte applikasjoner der program og data lagres andre steder enn på den aktuelle PCen.
For å finne igjen filer er det nødvendig med et system uansett hvor de ligger fysisk. Etterhvert er det riktignok kommet ulike søkesystem. Disse er gode å ha av og til, men i utgangspunktet bør en ha litt orden i sysakene. Da er en form for mapper gunstig. Noen program lager mapper automatisk, for eksempel basert på tidspunkt da bilder er tatt. Dette kan være bra, men så er kanskje datoen i kamerat satt feil, eller en skanner bilder som dermed får en helt annen dato enn da bildet ble tatt. Datoen kan endres, men dette er ikke helt enkelt. Har en derimot laget en mappestruktur, har en et godt utgangspunkt.
Når en bruker nettbaserte program og eventuelt lagrer filene via nett, blir en blir helt avhengig av et nett som fungerer, men dette er etterhvert blitt nokså stabilt.
En annen gevinst er at det er mindre fare for virus og andre problemer når den lokale PCen får være i fred for innstallasjon av umse program.
Forøvrig er det noen gode forholdsregler en bør følge for å unngå virus. Antivirusprogram bør det være på alle maskiner. En bør være kritisk til bruk av uorginale CDer for installasjon av program og innlegging av musikk. Vedlegg i epost som ser tvilsom ut må ikke åpnes.
Hensyn til personvern og rettigheter
Personvern går på at en ikke skal publisere bilder som på noen måte kan være uheldig for den som er avbildet. Her er det regler som går på om personen er en viktig del av bildet, eller om personen bare en mindre del av et offentlig rom. I skolesammenheng kan det også være spesielle grunner til å holde en identitet skult, slik at en skal være forsiktig med å publisere bilder som en ikke har fått klart samtykke til å bruke .
Rettighetene er knyttet til den som eier bildet. Her er det regler som går på bildets alder, men generelt er det noen som har rettigheter til et bilde. En måte å bruke bilder på er å linke til et sted hvor bildet ligger.
Særlig når det gjelder musikk og film skal en være klar over at selv om det er lov å laste ned musikk gratis, så er det ikke lov å publisere materialet. Dette gjelder også musikk en har kjøpt og betalt for å bruke. En kan ikke publisere denne musikken uten tillatelse til nettopp å publisere den.
mandag 16. november 2009
Eksperimentering med lyd i Audacity
At vi kan ha flere kanaler som behandles uavhengig hadde jentene mine stor glede av der de kunne synge med seg selv.
Lydopptak og behandling vil være moro for elever. Derfor vil dette kunne være et fint redskap i læringen deres. Særlig aktuelt er det å kunne ta opp lesing/snakking i språkfag der elevene kan lære av å høre egne nåværende prestasjoner for å vurdere seg selv. Tidligere prestasjoner som elevene kan ha i mappene sine vil være interessante for å se at det har vært en utvikling.
Nå får jeg høre om mappeoppgave M3 lar seg løse;-)
torsdag 12. november 2009
Lydbehandling
Nå er det helt andre muligheter og jeg har brukt Audacity før jeg begynte på DKL101. Behandling av digitale filer gjør at en kan kopiere og redigere uten at kvaliteten ødelegges og en har en helt annen kontroll enn med redigeringen.
Undervisning i regneark for ungdomsskoleelever
Elevene er flinke til å bruke datamaskiner på mange måter, særlig til å skrive tekst, surfe på internett og til spill. regneartk ser det ikke ut til at de har særlig kunnskap om. Derfor laget jeg et opplegg der elevene via enkel veiledning får laget et regneark der de må bruke funksjoner. Det så ut for at nivået traff bra for 9.-klassen og forhåpentliggvis gjør denne introduksjonen at de selv kan bruke regneark og funksjoner når de får bruk for det.
Her er en link til oppgavearket elevene fikk: http://docs.google.com/View?id=dtstcbm_3fmcn4thb
lørdag 7. november 2009
Lokalt planarbeid - lærerne må ha et godt grunnlag å bygge på
Entuiastiske lærere er bra, men dersom de står alene, blir det mest til at de arbeider med å få datamaskinene til å virke på datarommet og kan la elevene bruke dem sporadisk.
Skoleledelsen gjøre datamaskinene til noe mer enn noe elevene bruker når lærerne vil gi elevene en adspredelse fra hverdagen. Skoleledelsen må legge rammer som gjør datamaskinene til et verktøy som er tilgjengelige hele tiden. Da kan lærerne ta i bruk datamaskinene i det daglige arbeidet med undervisningsmateriell tilpasset det faktum at elevene har datamaskiner som et verktøy og ikke bare som en adspredelse.
_________________________________________________________
Erstad, O. (2004) Piloter for skoleutvikling. Internett. Tilgjengelig
fra: http://www.ituarkiv.no/filearchive/fil_ITU_Rapport_28_Samlerapport.pdf [Lastet ned
08.11.09]
fredag 30. oktober 2009
Digital kompetanse og vurdering, øving uke 44
Her kan en dele inn kompetansemålet med vurderingskriterier på følgende måte.
Under middels grad av måloppnåelse
Eleven kan bruke et skriveprogram for skrive enkel tekst.
Middels grad av måloppnåelse
Eleven kan skrive en tekst der det er lenket til f eks et bilde som ligger på internett.
Eleven kan bruke flere skriveverktøy og vurdere hvilket som er mest egnet i ulike situasjoner.
Over middels grad av måloppnåelse
Eleven kan skrive en tekst og legge denne på en blogg.
Vurdering av elevene, øving uke 45
De har tatt i bruk datamaskiner som en naturlig del av læringen. Dermed blir dette ikke bare et leketøy og en premie for elevene, men et redskap på linje med hva blyanten har vært. En erfarer ofte at det blir kaos når elevene slipper til på PCene, men hvis en lar dette være mer naturlig enn det er i dag kan en få elevene til å også se på PCen som et redskap for læring og arbeid.
Det som gjøres er prinsipper som egentlig ikke er avhengig av datamaskiner. Elevene får planer som tydelig viser hva som er mål, hvordan de skal komme dit og hvordan de vil bli vurdert. Arbeidet legges i mapper som kan bearbeides kontinuerlig og som de kan plukke arbeid som gir grunnlag for oppfølging/vurdering fra lærer.
IKT åpner for at dette kan gjøres effektivt.
Tradisjonelt er vurderingen av elever rettet mot å vise hva de ikke kan ved at de får feil på prøver. Mappevurdering åpner for at de kan vise hva de kan og at en gjennomen kontinuerlig prosess kan hjelpe dem framover.
-----------------------------------------
Flatene skule (2009) Trivsel og kunnskap. Internett. Tilgjengelig fra: http://flatene.no/ [Lastet ned 30.10.2009]
onsdag 28. oktober 2009
Vilkår for endring av den digitale hverdagen i skolen
Virkeligheten er at digitale redskaper ikke brukes i stor grad i skolen, men at elevene faktisk bruker datamaskiner mer på fritiden. Dette stemmer med mine erfaringer fra skolen. Det finnes datarom som bestilles for bestemte timer, men dermed blir ikke bruken av datamaskiner en naturlig del av skolehverdagen.
Rappporten peker på at digitale verktøy ikke bør være særlig synlige i skolen, men noe en bruker uten at verktøyene egentlig får særlig oppmerksomhet.
Lærerutdanningen må bedres innen bruk av digitale verktøy, men det må lages rammer som effektivt kan brukes av lærerne. Dette innebærer tilgang på maskinvare og undervisningsopplegg/læreplaner som legger opp til bruk av digital kompetanse.
Artikkelen som det henvises til i DKL103-leksjonen, http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 fokuserer på at maskinmparken i skolene er på topp, mens bruken synker på grunn av lærerne. Søby og co. er litt mer nyansert og peker på at lærerne må få rammer og vilkår som gjør bruk av digitale verktøy mulig.
_________________________________________________
Søby, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 28.10.2009]
fredag 23. oktober 2009
Komposisjon og behandling av bilder
Her skal vi se på noen enkle eksemper på hvordan bilder kan komponeres.
Dette bildet er lite å skryte av med motivet midt i sentrum, bortsett bra at modellen er svært bra...;-).
Hvis en endrer utsnittet litt, blir alt så mye bedre. Her er motivet plasert omlag på 1/3-linjen og det blir en fin linje innover i bildet langs personen og trappa. Ofte ville det vært fint om vi kunne se hva linjene peker mot, men det kan også være skult som her.
Ovenfor ble beskjæring av bildet brukt.
Om dette gjøres ved å zoome ved fotograferingen eller i ettertid betyr lite for motivet. Endring av perspektivet er derimot noe en gjør ved å endre stedet der en står når en tar bildet.
Her er avstanden til bil og skilt stor.
Resultatet er at de ser ut til å stå nær hverander og bildet blir ganske flatt å se på.
Hvis en derimot går nær innpå bilen blir perspektivet helt annerledes. Hvilket bilde som er best vil avhenge av hva en skal bruke bildet til, men dette siste bildet blir mer spennende , fordi bildet oppleves å ha mer dybde enn det første bildet.
Bilder kan hentes fra nettet, men en skal da være oppmerksom på hvordan en har lov å bruke bildene.
Her ligger et bilde fra nettet, http://www.voldafoto.com/galleri.php?photo_id=1793. For å unngå problemer med rettighetene til å bruke bildet brukes bare en link;-) Her er en veg som peker innover i bildet og vegen er plassert etter tredjedelsregelen. Vegen peker imidlertid mot et mørkt punkt som vi ikke ser. Derimot er det et annet interessant punkt i bildet i den lyseste delen der himmel og hav møtes. Jeg synes det ødelegger bildet at vegen ikke peker mot hovedmotivet.
fredag 9. oktober 2009
Plagiat eller kontroll - Øvingsoppgåve 2
Dersom en har løsninger hvor elevene presenterer ideene sine i forkant av skrivingen og følges opp undervegs av medelever og lærere vil en fjerne de fleste fristelser av denne typen. Dette blir en oppfølging som de fleste vil oppleve som positiv slik vi gjør det her på HVO.
Tekstskaping med IKT - Øvingsoppgåve 1
http://globalskolen.no/web/PageND.aspx?id=99094 er et eksempel på bruk av interaktivitet. Elevene kan gjøre valg ved å klikke i bildet og bestemmer på den måten hva som er neste trinn.
Multimodalitet
http://www.pedit.no/web/view.cgi?&link_id=2638 er et eksempel på bruk av multimodualitet. Her skal det gis en instruksjon. Bilder av hva brukeren ser på skjermen med piler er nyttige for å forklare.
Hypertekstualitet
http://www.matematikk.org/_voksne/mia_og_marius/ har lenker til steder der det er mer utdypende informasjon å finne.
Interaktivitet er svært vanlig i spill og var også en viktig faktor i de første læreprogrammene som lå når opp til behaviorisme. En lærer å trykke på de riktige knappene for å komme videre uten at det blir mye refleksjon rundt temaet. Metoden er fortsatt aktuell, men må brukes med omtanke i undervisning. I stedet for å bare følge en ferdig instruksjon/film kan brukeren manøvrer seg til deler som er interessante.
Multimodalitet der en bruker f eks illustrasjoner hadde vi før datamaskinene kom, men med digitale verktøy er det mye lettere å flette inn ulike elementer som er viktige bidrag til å gjøre en tekst forståelig.
Hypertekstualitet gir en fin mulighet til å skrive korte tekster som linker til utfyllende informasjon. Dette er heller ikke innført med datamaskinene. Vi hadde referanser til utfyllende informasjon tidligere, også. Nå er det imidlertid mye lettere å manøvrere mellom de ulike referansene.
fredag 25. september 2009
Øvingsoppgåve 3
fredag 18. september 2009
Diskusjon rundt dataansvarlig-rollen
https://docs.google.com/a/ga.hivolda.no/Doc?docid=0AQp6GF01asABZHRzdGNibV8xY2Y4cWRwaHE&hl=en
Bruk av datamaskiner i undervisningen
Jeg tar dette faget ved siden av PPU, praktisk pedagogisk utdanning hvor vi allerede har vært ute i observasjonspraksis i ungdomsskolen. Der ble datamaskiner brukt for å skrive tekst. Dette behersker elevene fint og de var kjappe til å bruke tiden til å surfe på internett.
Håpet er at dette faget kan hjelpe oss til å bruke datamaskiner aktivt i undervisningen som et hjelpemiddel utover surfing som elevene like godt kan gjøre hjemme på fritiden.