Lydproduksjon

Nå har vi noen dager lekt oss med lydproduksjon;-)

Ved hjelp av Skype, Pamela, Audacity og Dropbox har vi tatt opp lyd og redigert denne. Musikk er hentet fra http://www.ccmixter.org/ hvor det ligger fritt tilgjengelig musikk.

Arbeidet har gjort at vi har kommet nokså langt med oppgaven i arbeidskravet. Når fem studenter skal opp på alle disse verktøyene og gjennomføre intervju blir det litt problemer, men det har gått bra!

I lydopptaket som det er lenket til nedenfor er det gjrort en samtale via Skype. Det er lagt på en innledning direkte i Audacity og det er lagt til musikk fra ccMixter. Alt er justert volummessig slik at det høres litt fint ut.

Dersom avspillingen ikke starter ved vanlig museklikking, må filen lastes den ned til egen maskin og spilles den derfra.
http://dl.dropbox.com/u/4275522/Radio%20DKL%20-%20prat%20med%20morten_03_Feb.mp3

Vi har laget podcast som er distribuert via Gabcast og kan finnes nedenfor:
Opplæringskanalen fra Magnard




Her ligger radiohørespillet som grupen laget på samlingen 5. februar.

Fra Sans til Samling - Sannheten om Rødhette og Ulven

Prosjekt og produkt

Prosjektarbeid i skolen trenger en god styring og klart formulerte mål. Her ser jeg på et prosjekt om digital kompetanse og vurdering. Dette kan avgrenses til bruk av Blooms taksonomi og videre kan det konkretiseres til hvordan det kan lages en digital test for å vurdere om elevene har lært multiplikasjonstabellen.
Oppgavemålet blir: Lag en video der prinsippet med Blooms taksonomi forklares og hvor det gis tips om hvordan en digital test kan lages for å vurdere forståelsen for gangetabellen i 5. klasse.

Bruk av medier og medieproduksjon

Teknoligiske nyvinninger som alfabetet og trykkekunsten har også endret måten folk lærte på slik datamaskinene har gjort nå. En har hele tiden måttet forholde seg til nye medier og lære å bruke dem. Digitale medier knytter verden tettere sammen, men i læring vi må balansere mellom rollene som konsumenter og aktive bidragsytere slik at vi kan bruke mediene til å oppnå danning. Tilgangen på informasjon gjør at det nå finnes flere kilder enn læreren og læreboka. Det har vært en tendens til å se på mediene som en trussel som elevene må beskyttes mot, men en må heller ikke omfavne all ny teknologi. Her ligger utfordringen for DLK 104. Vi må lære å bruke mediene på en måte som gjør at læringen blir bedre, som gir merverdi.

______________________________
Vettenranta S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder? Vettenranta S. (Red.) Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal akademisk, Oslo.

Østerhus S. (2007) krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning? Vettenranta S. (red.) Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal akademisk, Oslo.

Vurdering av tre nettsamfunn for læring

Gruppe 5 i DKL102 har sett på Facebook, Wikispaces og Del og Bruk. Vi har laget en wiki der vi ser på funksjonaliteten i verktøyene og hva som gjør dem sosiale.

http://vattkimd.wikispaces.com/

Sosiale medier i skolen

Jeg hadde tenkt at jeg skulle slippe å bli med i Facebook, men nå har jeg fått konto i både Facebook, wiki i Wikispaces og konto i "del og bruk". Dermed er jeg på bølgelengde med ungdommen;-)
Via facebook fikk jeg raskt en niese på 15 år som venn. Vi ønsker at voksne skal interessere seg for hva ungdommen gjør på nett og jeg ble ønsket velkommen som venn. I gruppen hennes skjedde det ikke så mye, men jeg så hvem som ble venner og det var lagt ut en del bilder. Jeg reagerte på at det er feil at jeg skal overvåke det som disse ungdommene har seg imellom og følte ikke at jeg burde være i dette rommet. Derfor er jeg ikke lenger venn med niesen min på Facebook, men vi er gode venner i andre sammenhenger! Synes vi voksne skal respektere de unges rett til private rom som er frie for voksne, men at vi interesserer oss for det de holder på med på ulike positive måter er riktig. Det må imidlertid skje slik at de unge er komfortable med det.
Dette ble et hjertesukk til det jeg oppfatter som en forventning om at voksne skal inn i alle sosiale medier der ungdommene er.
Oppdatering etter å ha lest neste leksjon: Dette er jo helt i tråd med at unge forlater Facebook, fordi det er så mange voksne der...

Så over til bruk av sosiale medier i undervisningen...

Å ta utgangspunkt i noe som er kjent er et klassisk verktøy. Når Facebook er så vanlig som det er for elevene, blir det naturlig å bruke dette. Eksempelet der Hamlet dramatiseres via Facebook er artig. En kan tenke seg at elevene samarbeider om lekser via Facebook og for eksempel lager en egen gruppe der noe faglig er temaet. Jeg synes nok ikke facebook er det mest naturlige verktøyet i undervisningen.
Del og Bruk er et nettsamfunn der lærere kan diskutere og komme med tips til hverandre. Her er det nok mye interessant å hente, men dette blir altså et verktøy for lærere.
En wiki er en form for leksikon som alle kan bidra i. Dette kan brukes i undervisningen der elevene for eksempel skriver om faglige tema og hvor andre elever kan bidra. Jeg ser et problem i at elevene har svært ulike faglige nivå. Dermed risikerer en det samme som skjedde med gruppearbeidene etter L97 - at de flinke dominerte og at de svakeste meldte seg ut.

Bruk av LMS i skulen

Oppgave 3 til 3.samling DKL103, felles svar fra gruppe 2

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?
LMS egner seg greit i forhold til å "forberede" unge lærende. Men det er viktig å lære elevene at man kan bruke andre verktøy også. I LMS'ene er det forsåvidt gode muligheter for forskjellige ting, men enkeltstående nettapplikasjoner kan være enklere og bruke og kanske er bedre i funksjonalitet. Men som en portal inn i IKT-verdenen er LMS viktig, både for elever og lærere.

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?
Om dette betyr at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene? Både ja og nei. Om en vurderer ja-siden, er det begrensninger i utstrekning og tilgang utenfra som kan tilsi en mer åpen løsning. Det betyr kanskje at LMS har for sterke begrensninger på nettopp det.
Om en vurderer nei-siden, er det trygghet og oversikt som kanskje er de viktigste faktorer. Trygghet på at det bare er de som har blitt gitt tilgang som har tilgang. Fra et lærer ståsted er det også trygt å vite at de forelesninger som er lagt ut, ikke spres for alle vinder.
Konklusjonen må bli at for å komme igang, å bli trygg i bruken av IKT, er LMS en trygg og god begynnelse. Neste fase kan være å utforske de etter hvert mange og gode gratis nettleserbaserte og klient baserte programvarer som finnes der ute.

Lærerutdanningen må vise veg

Hvis lærere skal bruke digitale verktøy er det viktig at de selv har følt at dette er nyttige verktøy. Derfor bør det være en selvfølge at digitale vertktøy brukes i lærerutdanningen.

Gruppe 2 sitt felles svar:

Lærerutdannelsen sin oppgave i forhold til å integrere digitale verktøy i skolen.

• Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.

I følge ITU viser det seg at når lærere bruker IKT, vil dette også smitte positivt over på elevene i bruken av IKT.
Som lærer er vi forpliktet å bruke digitale verktøy i alle fag, og derfor burde det vært en naturlig del av lærerutdannelsen.

• Hvordan kan vi forvente å utdanne digitalt kompentente lærere om vi ikke har integrert IKT i lærerutdannelsen?
  

Obligatorisk bruk av LMS i lærerutdannelsen kan være en måte å påvirke utviklinga i forhold til bruk av digitale verktøy skolen.

• Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga må følge samfunnsutviklinga. I lærerutdanningen må man fra dag en følge tankegangen i LK06, der bruk av digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdigheten.

• Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

Obligatorisk bruk av LMS. Obligatorisk opplæring i ulike digitale verktøy