Digital kompetanse og vurdering, øving uke 44

Jeg har sett på et av kompetansemålene etter 7. årstrinn innenfor skriftlige tekster - "Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster".

Her kan en dele inn kompetansemålet med vurderingskriterier på følgende måte.

Under middels grad av måloppnåelse
Eleven kan bruke et skriveprogram for skrive enkel tekst.

Middels grad av måloppnåelse
Eleven kan skrive en tekst der det er lenket til f eks et bilde som ligger på internett.
Eleven kan bruke flere skriveverktøy og vurdere hvilket som er mest egnet i ulike situasjoner.

Over middels grad av måloppnåelse
Eleven kan skrive en tekst og legge denne på en blogg.

Vurdering av elevene, øving uke 45

Å høre om praksisen ved Halbrend og Flatene (Flatene, 2009) i Førde er svært inspirerende.
De har tatt i bruk datamaskiner som en naturlig del av læringen. Dermed blir dette ikke bare et leketøy og en premie for elevene, men et redskap på linje med hva blyanten har vært. En erfarer ofte at det blir kaos når elevene slipper til på PCene, men hvis en lar dette være mer naturlig enn det er i dag kan en få elevene til å også se på PCen som et redskap for læring og arbeid.
Det som gjøres er prinsipper som egentlig ikke er avhengig av datamaskiner. Elevene får planer som tydelig viser hva som er mål, hvordan de skal komme dit og hvordan de vil bli vurdert. Arbeidet legges i mapper som kan bearbeides kontinuerlig og som de kan plukke arbeid som gir grunnlag for oppfølging/vurdering fra lærer.
IKT åpner for at dette kan gjøres effektivt.
Tradisjonelt er vurderingen av elever rettet mot å vise hva de ikke kan ved at de får feil på prøver. Mappevurdering åpner for at de kan vise hva de kan og at en gjennomen kontinuerlig prosess kan hjelpe dem framover.

-----------------------------------------
Flatene skule (2009) Trivsel og kunnskap. Internett. Tilgjengelig fra: http://flatene.no/ [Lastet ned 30.10.2009]

Vilkår for endring av den digitale hverdagen i skolen

Rapporten ”Digital skole hver dag” (Søby, 2005) viser til at læreplanen, K06 har ambisiøse mål for bruk av digital kompetanse og at dette faktisk er et forpliktende dokument.
Virkeligheten er at digitale redskaper ikke brukes i stor grad i skolen, men at elevene faktisk bruker datamaskiner mer på fritiden. Dette stemmer med mine erfaringer fra skolen. Det finnes datarom som bestilles for bestemte timer, men dermed blir ikke bruken av datamaskiner en naturlig del av skolehverdagen.
Rappporten peker på at digitale verktøy ikke bør være særlig synlige i skolen, men noe en bruker uten at verktøyene egentlig får særlig oppmerksomhet.
Lærerutdanningen må bedres innen bruk av digitale verktøy, men det må lages rammer som effektivt kan brukes av lærerne. Dette innebærer tilgang på maskinvare og undervisningsopplegg/læreplaner som legger opp til bruk av digital kompetanse.
Artikkelen som det henvises til i DKL103-leksjonen, http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 fokuserer på at maskinmparken i skolene er på topp, mens bruken synker på grunn av lærerne. Søby og co. er litt mer nyansert og peker på at lærerne må få rammer og vilkår som gjør bruk av digitale verktøy mulig.

_________________________________________________
Søby, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 28.10.2009]

Komposisjon og behandling av bilder

Mange av oss var ivrige hobbyfotografer den gangen hobbyen innebar framkalling i mørkerom. Da var det spennende å se resultatet etter framkallingen. Litt av spenningen er nok borte nå når enhver kan se bildene umiddelbart etter at bildet er tatt, men bildene er blitt mye mer anvendelige samtidig som det er billigere og lettere å få det resultatet en ønsker seg.


Her skal vi se på noen enkle eksemper på hvordan bilder kan komponeres.


Dette bildet er lite å skryte av med motivet midt i sentrum, bortsett bra at modellen er svært bra...;-).

Hvis en endrer utsnittet litt, blir alt så mye bedre. Her er motivet plasert omlag på 1/3-linjen og det blir en fin linje innover i bildet langs personen og trappa. Ofte ville det vært fint om vi kunne se hva linjene peker mot, men det kan også være skult som her.

Ovenfor ble beskjæring av bildet brukt.
Om dette gjøres ved å zoome ved fotograferingen eller i ettertid betyr lite for motivet. Endring av perspektivet er derimot noe en gjør ved å endre stedet der en står når en tar bildet.

Her er avstanden til bil og skilt stor.
Resultatet er at de ser ut til å stå nær hverander og bildet blir ganske flatt å se på.


Hvis en derimot går nær innpå bilen blir perspektivet helt annerledes. Hvilket bilde som er best vil avhenge av hva en skal bruke bildet til, men dette siste bildet blir mer spennende , fordi bildet oppleves å ha mer dybde enn det første bildet.






Bilder kan hentes fra nettet, men en skal da være oppmerksom på hvordan en har lov å bruke bildene.
Her ligger et bilde fra nettet, http://www.voldafoto.com/galleri.php?photo_id=1793. For å unngå problemer med rettighetene til å bruke bildet brukes bare en link;-) Her er en veg som peker innover i bildet og vegen er plassert etter tredjedelsregelen. Vegen peker imidlertid mot et mørkt punkt som vi ikke ser. Derimot er det et annet interessant punkt i bildet i den lyseste delen der himmel og hav møtes. Jeg synes det ødelegger bildet at vegen ikke peker mot hovedmotivet.

Plagiat eller kontroll - Øvingsoppgåve 2

At noen kjøpte besvarelser var kjent lenge før datamaskiner ble tilgjengelige, men jeg ser at det er enklere og at tilbudet er større og mer tilgjengelig nå - riktignok med den type oppgaver en hadde tidligere. Program som avslører kopiering kan avsløre noen, men de som er litt smarte kan trolig endre så mye på teksten at automatikken ikke avslører dem. En kan også få andre til å skrive en original oppgave for seg. Dersom slik kontroll er nødvendig har en allerede tapt. Kopiering kan en få dersom elevene får en oppgave som de sitter med alene helt til det skal leveres.

Dersom en har løsninger hvor elevene presenterer ideene sine i forkant av skrivingen og følges opp undervegs av medelever og lærere vil en fjerne de fleste fristelser av denne typen. Dette blir en oppfølging som de fleste vil oppleve som positiv slik vi gjør det her på HVO.

Tekstskaping med IKT - Øvingsoppgåve 1

Interaktivitet

http://globalskolen.no/web/PageND.aspx?id=99094 er et eksempel på bruk av interaktivitet. Elevene kan gjøre valg ved å klikke i bildet og bestemmer på den måten hva som er neste trinn.

Multimodalitet

http://www.pedit.no/web/view.cgi?&link_id=2638 er et eksempel på bruk av multimodualitet. Her skal det gis en instruksjon. Bilder av hva brukeren ser på skjermen med piler er nyttige for å forklare.

Hypertekstualitet

http://www.matematikk.org/_voksne/mia_og_marius/ har lenker til steder der det er mer utdypende informasjon å finne.

Interaktivitet er svært vanlig i spill og var også en viktig faktor i de første læreprogrammene som lå når opp til behaviorisme. En lærer å trykke på de riktige knappene for å komme videre uten at det blir mye refleksjon rundt temaet. Metoden er fortsatt aktuell, men må brukes med omtanke i undervisning. I stedet for å bare følge en ferdig instruksjon/film kan brukeren manøvrer seg til deler som er interessante.
Multimodalitet der en bruker f eks illustrasjoner hadde vi før datamaskinene kom, men med digitale verktøy er det mye lettere å flette inn ulike elementer som er viktige bidrag til å gjøre en tekst forståelig.
Hypertekstualitet gir en fin mulighet til å skrive korte tekster som linker til utfyllende informasjon. Dette er heller ikke innført med datamaskinene. Vi hadde referanser til utfyllende informasjon tidligere, også. Nå er det imidlertid mye lettere å manøvrere mellom de ulike referansene.