Læreplanen og digital kompetanse

Digital kompetanse kan være kritisk eller kreativ. Kritisk tilnærning går på å ha evner til å vurdere medienes innhold kritisk, mens kreativ kompetanse er rettet mot å se muligheter.

Jeg har sett på hva det står om digitale kompetanse i læreplanen for matematikk. De aktuelle delene er klippet inn nedenfor. Her er digital kompetanse bare sett på som positive verktøy. Vi kan altså snakke om kreativ kompetanse. Dette er naturlig, fordi matematikk er et fag der det er vanskelig å se for seg at det kan strømme på med "uheldig" påvirkning slik som tilfellet kan være tilfellet i andre fag. Innenfor fag som samfunnsfag vil det være naturlig å ha en annen holding til digitale medier, men vi har så vidt jeg forstår generelt en tradisjon for å vurdere kreativ kompetanse høyt i Norge.

Utklipp om digitale verktøy fra læreplanen i Matematikk for 10. årstrinn:

bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur

ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy

lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst

Hvor applikasjonene ligger

På en skole som Høgskulen i Volda er det plassert en rekke PCer rundt omkring for bruk av studentene. Her er det upraktisk om alle program skal ligge lokalt på hver enkelt PC.
Lagring av data på hver PC er heller ikke lurt da det er lite trolig at en får samme PC neste gang. Da er det fint med nettbaserte applikasjoner der program og data lagres andre steder enn på den aktuelle PCen.
For å finne igjen filer er det nødvendig med et system uansett hvor de ligger fysisk. Etterhvert er det riktignok kommet ulike søkesystem. Disse er gode å ha av og til, men i utgangspunktet bør en ha litt orden i sysakene. Da er en form for mapper gunstig. Noen program lager mapper automatisk, for eksempel basert på tidspunkt da bilder er tatt. Dette kan være bra, men så er kanskje datoen i kamerat satt feil, eller en skanner bilder som dermed får en helt annen dato enn da bildet ble tatt. Datoen kan endres, men dette er ikke helt enkelt. Har en derimot laget en mappestruktur, har en et godt utgangspunkt.
Når en bruker nettbaserte program og eventuelt lagrer filene via nett, blir en blir helt avhengig av et nett som fungerer, men dette er etterhvert blitt nokså stabilt.
En annen gevinst er at det er mindre fare for virus og andre problemer når den lokale PCen får være i fred for innstallasjon av umse program.
Forøvrig er det noen gode forholdsregler en bør følge for å unngå virus. Antivirusprogram bør det være på alle maskiner. En bør være kritisk til bruk av uorginale CDer for installasjon av program og innlegging av musikk. Vedlegg i epost som ser tvilsom ut må ikke åpnes.

Hensyn til personvern og rettigheter

Det er kjekt og enkelt å dele bilder nå, men det er viktig å være klar over hvilke hensyn som må tas. En må skille mellom personvern og rettigheter.
Personvern går på at en ikke skal publisere bilder som på noen måte kan være uheldig for den som er avbildet. Her er det regler som går på om personen er en viktig del av bildet, eller om personen bare en mindre del av et offentlig rom. I skolesammenheng kan det også være spesielle grunner til å holde en identitet skult, slik at en skal være forsiktig med å publisere bilder som en ikke har fått klart samtykke til å bruke .
Rettighetene er knyttet til den som eier bildet. Her er det regler som går på bildets alder, men generelt er det noen som har rettigheter til et bilde. En måte å bruke bilder på er å linke til et sted hvor bildet ligger.
Særlig når det gjelder musikk og film skal en være klar over at selv om det er lov å laste ned musikk gratis, så er det ikke lov å publisere materialet. Dette gjelder også musikk en har kjøpt og betalt for å bruke. En kan ikke publisere denne musikken uten tillatelse til nettopp å publisere den.

Eksperimentering med lyd i Audacity

Audacity gjør at gamle LP-plater kan digitaliseres. Dermed kan de gode gamle platene spilles i bilen. Jeg har tidligere prøvd meg på støyfjerning uten særlig godt resultat, men nå gikk det fint. Trolig er løsningen å ikke overdrive bruken av støyfjerning.
At vi kan ha flere kanaler som behandles uavhengig hadde jentene mine stor glede av der de kunne synge med seg selv.
Lydopptak og behandling vil være moro for elever. Derfor vil dette kunne være et fint redskap i læringen deres. Særlig aktuelt er det å kunne ta opp lesing/snakking i språkfag der elevene kan lære av å høre egne nåværende prestasjoner for å vurdere seg selv. Tidligere prestasjoner som elevene kan ha i mappene sine vil være interessante for å se at det har vært en utvikling.
Nå får jeg høre om mappeoppgave M3 lar seg løse;-)

Lydbehandling

I hine hårde dager tok vi opp lyd på kassetter som vi redigerte ved å kopiere mellom flere kassettspillere. Jeg har fortsatt et slikt opptak som sammen med lysbilder fra gymnaset er et godt minne.
Nå er det helt andre muligheter og jeg har brukt Audacity før jeg begynte på DKL101. Behandling av digitale filer gjør at en kan kopiere og redigere uten at kvaliteten ødelegges og en har en helt annen kontroll enn med redigeringen.

Undervisning i regneark for ungdomsskoleelever

Nå er vi som er PPU-studenter (Praktisk Pedagogisk Utdanning) ute i praksis ved ungdomsskoler i området. "Min skole" har datarom slik de fleste skoler har og dette er det spennende å bruke for elevene, men det ender ofte opp med mer lek enn nyttig læring. Siden vi hadde en leksjon om regneark ble det fristende å lage et opplegg rundt dette.

Elevene er flinke til å bruke datamaskiner på mange måter, særlig til å skrive tekst, surfe på internett og til spill. regneartk ser det ikke ut til at de har særlig kunnskap om. Derfor laget jeg et opplegg der elevene via enkel veiledning får laget et regneark der de må bruke funksjoner. Det så ut for at nivået traff bra for 9.-klassen og forhåpentliggvis gjør denne introduksjonen at de selv kan bruke regneark og funksjoner når de får bruk for det.

Her er en link til oppgavearket elevene fikk: http://docs.google.com/View?id=dtstcbm_3fmcn4thb

Lokalt planarbeid - lærerne må ha et godt grunnlag å bygge på

Det som skrives i ITU-rapporten, Erstad (2004) stemmer med erfaringene mine. Bruk av IKT i skolen er stimulerende for elevene og gjør at undervisningen kan tilpasses den enkelte elev bedre. Men som det også står i rapporten, er det helt avgjørende at skoleledelsen står bak innføringen av IKT og legger grunnlaget for bruken av dette nye redskapet.
Entuiastiske lærere er bra, men dersom de står alene, blir det mest til at de arbeider med å få datamaskinene til å virke på datarommet og kan la elevene bruke dem sporadisk.
Skoleledelsen gjøre datamaskinene til noe mer enn noe elevene bruker når lærerne vil gi elevene en adspredelse fra hverdagen. Skoleledelsen må legge rammer som gjør datamaskinene til et verktøy som er tilgjengelige hele tiden. Da kan lærerne ta i bruk datamaskinene i det daglige arbeidet med undervisningsmateriell tilpasset det faktum at elevene har datamaskiner som et verktøy og ikke bare som en adspredelse.
_________________________________________________________

Erstad, O. (2004) Piloter for skoleutvikling. Internett. Tilgjengelig
fra: http://www.ituarkiv.no/filearchive/fil_ITU_Rapport_28_Samlerapport.pdf [Lastet ned
08.11.09]